Påsken er en tid for tradisjoner som påskeegg, påskekrim og turer i naturen. I våre kirker feires påsken som selve livets høytid. I en urolig tid minner kirken oss om hvor viktig det er å feire livet og håpet – selve kjernen i påskens budskap. Påskens bibelske betydning står imidlertid fortsatt sterkt, og mange benytter anledningen til å gå i kirken og delta i påskens gudstjenester som ofte fokuserer på håpet og gleden ved Jesu oppstandelse. Kirkene i Hammerfest, Kvalsund og Kokelv markerer dette med en rekke gudstjenester denne påsken.
Påskehøytiden er en tid for både tradisjon og refleksjon hvor feiringen av Jesu lidelse, død og oppstandelse står i sentrum. Denne kristne høytiden har dype bibelske røtter, og markerer et av de viktigste temaene i den kristne troen: håp gjennom Jesu seier over døden. Påsken sin første merkedag begynner med palmesøndag, som markerer Jesu inntog i Jerusalem, og kulminerer med Påskedagen, som feirer Jesu oppstandelse fra de døde. Mellom disse dagene finnes Skjærtorsdag, som minnes den første nattverden, og Langfredag, som er dagen for Jesu korsfestelse og død. Bibelen beskriver disse hendelsene i detalj i Evangeliene etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes, og gir et bilde av Jesu lidelse og offer for menneskeheten.
Palmesøndag er det gudstjeneste i Hammerfest og Kvalsund kirke. Skjærtorsdag er det gudstjenester i Kokelv og i Akkarfjord. I Hammerfest er det gudstjeneste på kvelden med kveldsmat etterpå. Langfredag er det pasjonsgudstjeneste i Hammerfest og Kvalsund kirke. Påskeaften er det friluftsgudstjeneste på Pervannet på Seiland. Påskenatt er det påskenattsgudstjeneste i Hammerfest kirke. Påskehøytiden feires med høytidsgudstjeneste i Hammerfest og Kvalsund kirke, samt i Aisaroaivi kapell påskedagen. 2. påskedag feires med gudstjeneste i Hammerfest kirke og foredrag med Quiz og vafler på menighetshuset i Kvalsund. Det blir også nattverdgudstjeneste ved institusjonene i Hammerfest før påske.
- Palmesøndag: Markerer Jesu inntog i Jerusalem
- Skjærtorsdag: Minnes den første nattverden/Jesu siste måltid med disiplene
- Langfredag: Langfredag er en av kirkeårets mest særegne dager. Kirkerommet har dimmet belysning, alteret er ikledd kun en helsvart duk, og kirkeklokkene klemter sorgens takt. Gudstjenesten er nedstemt, det er verken dåp eller nattverd, men heller en lesning av hele lidelseshistorien, med musikalske innslag underveis..
- Påskenatt: Påskenatt er kirkeårets mest særegne gudstjeneste. Inn i et mørklagt kirkerom går vi med et tent Kristuslys opp midtgangen og alle som er til stede få tenne et lys ut fra dette Kristuslyset som symboliserer Jesu oppstandelser og seier over død og mørke.
- Påskedag: Første påskedag er på et vis motsatt av Langfredag. Menigheten hilser hverandre med ordene: «Kristus er oppstanden!» hvor den andre svarer «Ja, Han er sannelig oppstanden!» Påskedag er en dag som gir en inderlig følelse av høytid. Enten man kommer til kirka i penklær eller turklær kan man ikke unngå å føle gleden og høytidsstemningen ved denne dagen.
- Bibelsk bakgrunn: Hendelsene er beskrevet i de fire evangeliene i Det Nye Testamentet.
Se her for å finne oversikten over alle gudstjenester denne påsken.